Når en skaffer seg hund er det nødvendig å tenke på ernæring. Det unge dyret skal i løpet av sitt første leveår vokse, utvikle en sunn benbygning og et godt immunforsvar. Da er det viktig at det fôret du gir din hund er riktig balansert med hensyn på næringsstoffer og at det har god fordøyelighet.

Det er også avgjørende å tenke kvalitet. Mange billige fôr er basert på råvarer som er billige å få tak i der og da, og innholdet kan variere fra gang til gang. Dette gir ingen garanti for hva fôret inneholder, og produsenten vil ikke kunne dokumentere om fett er av animalsk eller vegetabilsk opprinnelse, om proteiner er høyverdige med en god fordøyelighet eller om innholdet av mineraler og vitaminer er balansert slik at det ikke skader hunden mer enn det gagner.

Velger man et kvalitetsfôr er en garantert at hver eneste sekk fôr en kjøper vil inneholde de samme råvarene hver eneste gang, og at produksjonen er kvalitetssikret på en slik måte at fordøyelighet og smak er ivaretatt 100% i produksjonsprosessen. Hva fôret inneholder er svært viktig, og gir en lavere risiko for at hunden din utvikler allergi og skjelettproblemer som unghund eller senere i livet.

Næringsstoffer

Med næringsstoffer menes kort proteiner, fett, karbohydrater , vitaminer og mineraler.

►Protein

Mengden protein som er nødvendig for valpen avhenger i stor grad av rase , alder og proteinets kvalitet. Et for høyt innhold av proteiner i fôret innebærer at fôret også er veldig rikt på mineralet fosfor, noe som kan skape problemer, særlig for valper av større raser og for hunder som er arvelig belastet med hensyn på nyresykdom.

Proteiner er bygd opp av små byggesteiner som kalles aminosyrer. Hundefôr har ofte et veldig lavt innhold av aminosyren Taurin

►Fett

Fett er en konsentrert energikilde som er nødvendig for opptak, lagring og transport av de fettløselige vitaminene A, D, E og K.

Det er også en viktig kilde for essensielle (umettede) fettsyrer. Mangel på essensielle fettsyrer kan gjøre at sår gror langsommere, gi tørr og flassete pels og hud, og forverre symptomer på allergi.

Kvaliteten på fettet er også med på å avgjøre smakeligheten til fôret.

►Karbohydrater

Karbohydrater finnes i forskjellige kornsorter og grønnsaker. Vi deler karbohydrater i fordøyelige og ufordøyelige karbohydrater. Fordøyelige karbohydrater fungerer som en energikilde, mens ufordøyelige karbohydrater primært fungerer som en kilde til kostfiber. Kostfibre er viktig for en sunn tarm og for å gi en god metthetsfølelse. Hundefôr som inneholder for lite fiber vil ofte føre til problemer med fordøyelsen og analsekkene hos hund.

Riktig innhold av Kostfibre er viktig for å gi tilstrekkelig metthetsfølelse når man ønsker at hunden skal gå ned i vekt.

Et skikkelig slankefôr inneholder balanserte mengder kostfiber.

►Vitaminer

Vitaminer kan deles i fettløselige og vannløselige vitaminer. Fettløselige vitaminer blir lagret i kroppens fettdepoter, mens de vannløselige vitaminene skilles ut via nyrene når de blir inntatt i overskudd.

Fettløselige vitaminer finnes særlig i lever. For store mengder fettløselige vitaminer kan skape problemer og gi en tilstand av forgiftning hos både mennesker og dyr. En skal derfor være forsiktig med å gi dyr lever i store mengder. Om en ønsker å gi lever fra vilt skal man ha i minne at innholdet av fettløselige vitaminer er spesielt høyt om høsten da vilt har lagret store mengder fettløselige vitaminer i leveren gjennom en hel sommer.

For lavt innhold av fettløselige vitaminer finner en i hundefôr som ikke er tilsatt tilstrekkelige mengder antioksidanter.

Hunder får dekket sitt behov for vannløselige vitaminer gjennom et kvalitetsfôr. I motsetning til oss mennesker produserer hunder og katter selv vitamin C.

►Mineraler

Vi skiller mellom makro- og mikromineraler (sporstoffer).

Makromineralene omfatter kalsium, fosfor, kalium, natrium og magnesium. Sporstoffer, eller mikromineraler omfatter bl.a. jern, sink, kobber, mangan, jod, kobolt og selen. Makro og mikromineraler opptrer i en kompleks likevekt i kroppen. Forskyves ett av mineralene har dette gjerne effekt på andre. Det er derfor viktig å tilby et fôr med en nøye avstemt mengde med mineraler som er tilpasset dyrets alder og vekt.

Kalsium er det mineralet en finner mest av i skjelett og knokler. Kalsium må balanseres nøye opp mot innholdet av fosfor, da mangel på kalsium ofte skyldes et for høyt innhold av fosfor i foret. Dyr som fores med store mengder kjøtt og innmat opplever lett kalsiummangel. Overskudd av kalsium kan gi kroniske ledd og skjelettproblemer.

Overdrevne mengder fosfor kan føre til nyreskader og avskalkning av knoklene. Hvis et fôr inneholder mye protein, inneholder det også som regel mye fosfor. Man tror også at fosfor forverrer skjulte skader på nyrene, skader som de fleste hunder har fra en tidlig alder.

Natrium kjennes best under betegnelsen, salt. Salt er en billig og enkel måte å sette mye smak på foret. Dessverre medfører et høyt natrium innhold i kosten tendens til høyt blodtrykk, veskeopphopninger i kroppen, nyresykdommer og hjerte-karsykdommer.



Foring i praksis

Foring av valper

Kravene til foring av valper er forskjellige fra kravene som gjelder for voksne hunder. Det er viktig at de unge dyrene fores med et fôr som er riktig avbalansert mengde mineraler og energi. Alle næringsstoffene skal være i balanse for å oppnå den best mulige veksten uten sykdomsproblemer.

Når man skal fore valper skal man tenke på hvor stor valpen blir når den er voksen. Hvis den voksne hunden kommer til å ha en vekt på 25 kg eller mer bør valpen fôres med et fôr tilpasset dette. Det skyldes at valper av store raser har en tendens til å vokse feil dersom de får et vanlig valpefôr. De trenger et fôr med et lavt kaloriinnhold og et lavt kalkinnhold. Dessuten må ikke valpen få for mye mat, den skal holdes slank og fin.

Når en forer valper av store og gigantraser med et godt tilpasset fôr vokser den saktere enn valper fra det samme kullet som får vanlig valpefôr. Det er spesielt tydelig i 4 – 8 måneders alderen. Da er valpen betydelig mindre enn sine kullsøsken. Når valpen når sin fulle vekst i 12 – 16 måneders alderen kan man allikevel se at den er like stor som sine kullsøsken. Det vil si at hunden når samme høyde og lengde men uten at knoklene på samme måte er disponert for sykdommer og forandringer som hofte- og albuedysplasi. Valper av mindre raser bør fores med et valpefôr av god kvalitet som inneholder ekstra kalk, kalorier og høyverdige proteiner slik at valpen får dekket sitt behov for vekst og utvikling. Drektige tisper skal fôres med valpefôr i den siste tredjedelen av drektighetsperioden og gjennom hele diegivingsperioden.

Foring av eldre hunder

Etter hvert som hunden blir eldre forandrer kroppens behov seg. Fordøyelsen er ikke lenger like god som da den var ung og nyrene kan i løpet av hundens liv få skjulte slitasje skader som kan forverres om en forer med et fôr som inneholder store mengder fosfor noe som kan skyldes fôr store mengder proteiner. Stoffskiftet til en eldre hund vil også endre seg og risikoen for overvekt og gikt øker. Det er derfor viktig å være nøye med å velge et fôr tilpasset eldre hunder når hunden passerer 6 år. Om en ikke har vært nøye med helsekontroll av hunden tidligere, er det tid for å ta en sjekk nå. Sykdommer som oppdages i tide kan lettere holdes i sjakk og en vil kunne forbedre livskvaliteten til hunden betraktelig før det er for sent.

Særskilte behov

Noen hunder har særskilte behov som må tas hensyn til.
Visse hunder har mer følsom fordøyelse enn andre. De får oftere problemer med magen og har derfor behov for et fôr som har en høyere fordøyelighet. Dette gjøres ved å gi hunden et fôr hvor både karbohydrater og proteiner er veldig lett fordøyelige. Andre hunder har store problemer med plakk og tannstein. Disse hundene bør i tillegg til regelmessig tannbehandling motta et fôr som er med på å redusere disse plagene. De fleste dyreklinikker kan tilby flere typer fôr som er tilpasset disse hundene.

Foring av syke Dyr

Når en diagnose er stilt på ditt dyr er det viktig å følge veterinærens foringsanbefalinger. I de fleste tilfeller vil syke dyr måtte ta medikamenter for at sykdommen skal holdes i sjakk eller helbredes. De fleste vet at medikamenter ikke alltid er uten bivirkninger. Noen ganger har disse bivirkninger som innvirker på hundens stoffskifte eller næringsopptak. Hunder som går på hjertemedisin vil for eksempel skille ut veldig store mengder Kalium via nyrene. Det er da viktig å fore med et fôr som erstatter dette tapet. Nyresykdom vil kreve en diett som inneholder lett fordøyelige proteiner og noe større mengde karbohydrater. Et balansert nyrefôr vil sørge for at hunden får i seg nok og rett type næringsstoffer selv om den er syk. I visse tilfeller er hunden så kritisk syk at den rett og slett ikke klarer å spise. Det er da viktig å benytte et fôr som er spesialdesignet med tanke på høyt innhold av livsviktige næringsstoffer og mulighet for å sondefore dyret om nødvendig. Fôr til syke dyr forhandles kun av veterinærer. Det er derfor ikke korrekt når andre forhandlere hevder at deres for er tilpasset både syke og friske dyr. Det samme gjelder allergifôr.

Matrester

Som det fremgår av det ovenstående så er en sunn og fornuftig fôring av hunden et lite puslespill. Noen velger fortsatt å fôre med hjemmelagd mat. Ofte har disse hundene grov pels uten glans, tørr eller fet hud og forskjellige småproblemer med avføringen. I verre tilfeller, hvis f. eks. leverpostei eller mye kjøtt er en fast bestanddel av fôret blir hunden ofte overvektig og får skjøre knokler og stoffskiftelidelser.

Hvorfor ikke matrester?

Feil kalk/fosforinnhold => feil vekst
Feil balanse mellom essensielle fettsyrer => hud og pelsproblemer
Feil energi => dårlig ytelse
Dårlig Fordøyelighet => Mer avføring/mer illeluktende avføring
Proteinmengde => for mye/for lite

Eksempel

Tunfisk:
Inneholder for mye protein
Inneholder for mye magnesium
Inneholder for mye salt
Inneholder 35 ganger mer fosfor enn kalk

Lever:

Inneholder ekstremt mange A & D vitaminer
Inneholder for mye protein
Kan inneholde alt for mye fosfor i forhold til kalk

Leverpostei:

Inneholder for mye salt
Inneholder for mye protein
Mangler essensielle fettsyrer