Når en skaffer seg katt er det nødvendig å tenke på ernæring. Det unge dyret skal i løpet av sitt første leveår vokse, utvikle en sunn benbygning og et godt immunforsvar. Da er det viktig at det fôret du gir din katt er riktig balansert med hensyn på næringsstoffer og at det har god fordøyelighet.

 

Det er også avgjørende å tenke kvalitet. Mange billige fôr er basert på råvarer som er billige å få tak i der og da, og innholdet kan variere fra gang til gang. Dette gir ingen garanti for hva fôret inneholder, og produsenten vil ikke kunne dokumentere om fett er av animalsk eller vegetabilsk opprinnelse, om proteiner er høyverdige med en god fordøyelighet eller om innholdet av mineraler og vitaminer er balansert slik at det ikke skader  mer enn det gagner.

 

Velger man et kvalitetsfôr er en garantert at hver eneste sekk fôr en kjøper vil inneholde de samme råvarene hver eneste gang, og at produksjonen er kvalitetssikret på en slik måte at fordøyelighet og smak er ivaretatt 100% i produksjonsprosessen. Hva fôret inneholder er svært viktig, og gir en lavere risiko for at katten din utvikler allergi og skjelettproblemer senere i livet.

 

 

Næringsstoffer

 

Med næringsstoffer menes kort proteiner, fett, karbohydrater , vitaminer og mineraler.

 

Protein

 

Katter er kjøttetere, derfor skal kattefor inneholde ganske store mengder proteiner. Kjøtt og fisk er rike kilder på proteiner.

 

Proteiner er bygd opp av små byggesteiner som kalles aminosyrer. Da katter har lett for å få mangel på aminosyrene taurin og arginin, er det viktig at dette finnes i foret i tilstrekkelige mengder. Mangel på taurin og arginin er en av hovedårsakene til hjerteproblemer hos katter.

 

Fett

 

Fett er en konsentrert energikilde som er nødvendig for opptak, lagring og transport av de fettløselige vitaminene A, D, E og K.

Det er også en viktig kilde for essensielle (umettede) fettsyrer. Mangel på essensielle fettsyrer kan gjøre at sår gror langsommere, gi tørr og flassete pels og hud, og forverre symptomer på allergi.

Kvaliteten på fettet er også med på å avgjøre smakeligheten til fôret.

 

Karbohydrater

 

Karbohydrater finnes i forskjellige kornsorter og grønnsaker. Vi deler karbohydrater i fordøyelige og ufordøyelige karbohydrater. Fordøyelige karbohydrater fungerer som en energikilde, mens ufordøyelige karbohydrater primært fungerer som en kilde til kostfiber. Kostfibre er viktig for en sunn tarm og for å gi en god metthetsfølelse. kattefor som inneholder for lite fiber vil ofte føre til problemer med fordøyelsen og analsekkene.

Riktig innhold av Kostfibre er viktig for å gi tilstrekkelig metthetsfølelse når man ønsker at katten skal gå ned i vekt.

Et skikkelig slankefôr inneholder balanserte mengder kostfiber.

 

 

 

Vitaminer

 

Vitaminer kan deles i fettløselige og vannløselige vitaminer. Fettløselige vitaminer blir lagret i kroppens fettdepoter, mens de vannløselige vitaminene skilles ut via nyrene når de blir inntatt i overskudd.

 

Fettløselige vitaminer finnes særlig i lever. For store mengder fettløselige vitaminer kan skape problemer og gi en tilstand av forgiftning hos både mennesker og dyr. En skal derfor være forsiktig med å gi dyr lever i store mengder. Om en ønsker å gi lever fra vilt eller fisk skal man ha i minne at innholdet av fettløselige vitaminer er spesielt høyt om høsten da vilt har lagret store mengder fettløselige vitaminer i leveren gjennom en hel sommer.

 

For lavt innhold av fettløselige vitaminer finner en i fôr som ikke er tilsatt tilstrekkelige mengder antioksidanter.

 

Katter får dekket sitt behov for vannløselige vitaminer gjennom et kvalitetsfôr. I motsetning til oss mennesker produserer hunder og katter selv vitamin C.

 

Mineraler

 

Vi skiller mellom makro- og mikromineraler (sporstoffer).

Makromineralene omfatter kalsium, fosfor, kalium, natrium og magnesium. Sporstoffer, eller mikromineraler omfatter bl.a. jern, sink, kobber, mangan, jod, kobolt og selen. Makro og mikromineraler opptrer i en kompleks likevekt i kroppen. Forskyves ett av mineralene har dette gjerne effekt på andre. Det er derfor viktig å tilby et fôr med en nøye avstemt mengde med mineraler som er tilpasset dyrets alder og vekt.

 

Kalsium er det mineralet en finner mest av i skjelett og knokler. Kalsium må balanseres nøye opp mot innholdet av fosfor, da mangel på kalsium ofte skyldes et for høyt innhold av fosfor i foret. Dyr som fores ensidig med store mengder kjøtt og innmat opplever lett kalsiummangel. Overskudd av kalsium kan gi kroniske ledd og skjelettproblemer.

 

Overdrevne mengder fosfor kan føre til nyreskader og avskalkning av knoklene. Hvis et fôr inneholder mye protein, inneholder det også som regel mye fosfor. Man tror også at fosfor forverrer skjulte skader på nyrene, skader som de fleste hunder har fra en tidlig alder.

Natrium kjennes best under betegnelsen, salt. Salt er en billig og enkel måte å sette mye smak på foret. Dessverre medfører et høyt natrium innhold i kosten tendens til høyt blodtrykk, veskeopphopninger i kroppen, nyresykdommer og hjerte-karsykdommer.

 

For dårlig balansert mineralinnhold er en av hovedårsakene til at katter som fores med billig fôr utvikler nyrestein. Da diagnosen nyrestein og urinstein er en av de vanligste årsakene til sykdom hos katt, kan en vel si at katteeiere bør øke bevisstheten om foring og de risikoene som tas i forbindelse med feil foring.

 

Foring av kattunger

 

 

Kravene til foring av kattunger er forskjellige fra kravene som gjelder for voksne katter. Det er viktig at de unge dyrene fores med et fôr som er riktig avbalansert mengde mineraler og energi. Alle næringsstoffene skal være i balanse for å oppnå den best mulige veksten uten sykdomsproblemer.

Kattunger bør fores med et kvalitetsfor tilpasset kattunger til de er 6 måneder gamle.

For katter av større raser som f. eks Maine Coon kan det være lurt å begynne å blande inn voksenfor allerede ved 4 måneders alder for å hindre at kattungen vokser for fort. Dette vil slakke veksthastigheten en tid, men når katten når  12 – 16 måneders alderen kan man allikevel se at den er like stor som sine kullsøsken. Det vil si at katten når samme høyde og lengde men uten at knoklene på samme måte er disponert for sykdommer og forandringer som hofteleddsdysplasi.

 

 

Foring av Innekatter

 

 

Visste du at 49% av katteeiere definerer katten sin som en innekatt, dvs. at deres katt hovedsakelig eller utelukkende lever innendørs.

Hvilke spesielle behov har innekatter?
· Sammenlignet med katter, som har mulighet for å komme ut er innekatter vanligvis mindre aktive og de har derfor større risiko for å legge på seg.
· Innekatter bruker også mer tid på å pleie pelsen sin, noe som betyr at de produserer flere hårballer.
· Og pga. deres begrensede muligheter for mosjon har innekatter tendens til å få forstoppelse og urinveisproblemer.

 

Innekatter bør fores med et for tilpasset disse forholdene. Kun et kvalitetsfor fra Dyrelinikken eller velassorterte dyrebutikker kan tilby innekatter for som er riktig for dem.

 

 

Foring av Eldre Katter

 

Etter hvert som katten blir eldre forandrer kroppens behov seg. Fordøyelsen er ikke lenger like god som da den var ung og nyrene kan i løpet av kattens liv få skjulte slitasje skader som kan forverres om en forer med et fôr som inneholder store mengder fosfor noe som kan skyldes fôr store mengder proteiner. Stoffskiftet til en eldre katter vil også endre seg og risikoen for overvekt og gikt øker. Det er derfor viktig å være nøye med å velge et fôr tilpasset eldre katter når katten passerer 6 år. Om en ikke har vært nøye med helsekontroll av katten tidligere, er det tid for å ta en sjekk nå. Sykdommer som oppdages i tide kan lettere holdes i sjakk og en vil kunne forbedre livskvaliteten til katten betraktelig før det er for sent. 

 


Foring av Kastrerte og Steriliserte Katter

 

Kastrerte og steriliserte katter har økt sjanse for å utvikle FLUTD (Feline Lower Urinary Tract Disease) enn intakte katter. I tillegg ser en også en økt tendens til FLUTD hos langhårede katter. Hovedårsaken til dette sees i sammenheng med feil foring. Billige kattefor inneholder gjerne enorme mengder salt og mineraler. I tillegg er karbohydrater billigere enn proteiner når en skal produsere kattemat, noe som gjør at billig kattemat ofte inneholder for store mengder karbohydrater og altfor lite proteiner. Karbohydrater i store mengder fører til en basisk pH i kattens urin. Ved basisk pH felles det lett ut krystaller i urinen til katten. Disse krystallene vil føre til  irritasjon og skade i urinveiene, noe som baner vei for urinveisinfeksjoner. Urinveisinfeksjoner fører til at urinen blir ennå mer basisk, noe som igjen vil føre til at det dannes  mer stein og  etter hvert puss i urinen.

Hos hannkatter vil en i mange tilfeller oppleve at urinstein blokkerer urinrøret slik at all passasje av urin stopper opp. Dette er en livstruende situasjon for katten og veterinærhjelp må søkes umiddelbart om dette skulle oppstå.

Hunnkatter har kortere og videre urinrør, og en vil gjerne først skjønne hva som er galt når en ser blod i kattens urin.

 

Kastrerte og steriliserte katter har også en større sjanse for å utvikle overvekt enn intakte katter.

 

Kastrerte og steriliserte katter bør derfor alltid fores med et kvalitetsfor som inneholder litt mindre energi og riktig balanse med hensyn på mineraler, protein og karbohydrater for å forebygge urinstein og overvekt

 

 

 

 

 

Særskilte behov

 

Noen Katter har særskilte behov som må tas hensyn til.
Visse katter (perser og orientalere er i flertall) har mer følsom fordøyelse enn andre. De får oftere problemer med magen og har derfor behov for et fôr som har en høyere fordøyelighet. Dette gjøres ved å gi katten et fôr hvor både karbohydrater og proteiner er veldig lett fordøyelige. Andre katter har store problemer med plakk og tannstein. Disse kattene bør i tillegg til regelmessig tannbehandling motta et fôr som er med på å redusere disse plagene. Mange katteeiere hevder at katten bare vil spise våtfor. Vår erfaring tilsier at disse ofte har store problemer med tenner og tannkjøtt.  De fleste dyreklinikker kan tilby flere typer fôr som er tilpasset katter med spesielle behov.

 

Foring av syke Dyr

 

Når en diagnose er stilt på ditt dyr er det viktig å følge veterinærens foringsanbefalinger. I de fleste tilfeller vil syke dyr måtte ta medikamenter for at sykdommen skal holdes i sjakk eller helbredes. De fleste vet at medikamenter ikke alltid er uten bivirkninger. Noen ganger har disse bivirkninger som innvirker på kattens stoffskifte eller næringsopptak. katter som går på hjertemedisin vil for eksempel skille ut veldig store mengder Kalium via nyrene. Det er da viktig å fore med et fôr som erstatter dette tapet. Nyresykdom vil kreve en diett som inneholder lett fordøyelige proteiner og noe større mengde karbohydrater. Et balansert nyrefôr vil sørge for at katten får i seg nok og rett type næringsstoffer selv om den er syk. Katter med urinstein behøver medisinfor som er beregnet på å løse opp krystaller i urinen. I visse tilfeller er katten så kritisk syk at den rett og slett ikke klarer å spise. Det er da viktig å benytte et fôr som er spesialdesignet med tanke på høyt innhold av livsviktige næringsstoffer og mulighet for å sondefore dyret om nødvendig. Fôr til syke dyr forhandles kun av veterinærer. Det er derfor ikke korrekt når andre forhandlere hevder at deres for er tilpasset både syke og friske dyr. Det samme gjelder allergifôr. Medisinfor kan på mange måter  sammenliknes med medikamenter, noe som krever at det skal brukes riktig og forhandles derfor kun av veterinærer. 

 

 

 

 

 

Matrester


Som det fremgår av det ovenstående så er en sunn og fornuftig fôring av katten et lite puslespill. Noen velger fortsatt å fôre med hjemmelagd mat. Ofte har disse kattene grov pels uten glans, tørr eller fet hud og forskjellige småproblemer med avføringen og analkjertlene, noe mange katteeiere dessverre fremdeles anser som normalt. Ofte får kattene urinsveisstein, etter hvert dødssyke, alvorlige nyreproblemer, hjerteproblemer i tidlig alder, alvorlige leverproblemer og uregelmessig og illeluktende avføring.


I verre tilfeller, hvis f. eks. leverpostei eller mye kjøtt er en fast bestanddel av fôret blir katten ofte overvektig og får skjøre knokler og stoffskiftelidelser.

Hvorfor ikke matrester?


Feil kalk/fosforinnhold => feil vekst
Feil balanse mellom essensielle fettsyrer => hud og pelsproblemer
Feil energi => dårlig ytelse
Dårlig Fordøyelighet => Mer avføring/mer illeluktende avføring
Proteinmengde => for mye/for lite

Eksempel

 

Tunfisk:
Inneholder for mye protein
Inneholder for mye magnesium
Inneholder for mye salt
Inneholder 35 ganger mer fosfor enn kalk

Lever:

Inneholder ekstremt mange A & D vitaminer
Inneholder for mye protein
Kan inneholde alt for mye fosfor i forhold til kalk

Leverpostei:

Inneholder for mye salt
Inneholder for mye protein
Mangler essensielle fettsyrer